Avec le Casino en ligne Spin Palace 60 minutes pour gagner autant d’argent que vous le pouvez

Vidéo Poker, Black Jack, machines à sous. Avec un taux moyen de redistribution supérieur à 97%,

Index
Galerie d'art

Voiture 

Rencontres

Services

S.O.S. Planète

Voyages

Pays du monde

Féminine

Immobilier

Prêt d'argent

Paris sportifs

Courses en ligne  Emploi&formation Santé et beauté Normandie Cheval Poker en ligne
Español brasil Português USA Nederland Benelux
Palabras en noruego El alfabeto noruego consta de 29 letras. Tiene 3 letras adicionales al final del alfabeto inglés: æ, ø, å. Y la letra "Y" siempre es una vocal

PAYS DU MONDE

EUROPE 

Norvège

 Jeudi Saint (Skjærtorsdag), Vendredi Saint (Langfredag), Dimanche de Pâques (første påskedag) et Lundi de Pâques (Andre påskedag ou Påskemandag).

blå - blått (azul)

fri - fritt (libre)

grå - grått (gris)

hvit - hvitt (gris)

ny - nytt (nuevo)

søt - søtt (dulce

En vanskelig eksamen. (un examen difícil).
Et vanskelig valg. (una elección difícil).
Vanskelige eksamener. (exámenes difíciles).

En spansk gut. (el chico español.)
Et spansk hus. (la casa española.)
Spanske huser. (casas españolas.)


En gående gut. (el niño "caminante".)
En gratis billet. (el billete/ticket gratuito.)

Jeg spiser poteter. (Yo como patatas.)
Du leser ei bok. (Tu lees un libro.)
Hun må kjøpe ei ny bukse. (Ella tiene que comprar un nuevo pantalón.)
Vi liker å spille sammen. (Nos gusta jugar juntos.)
Dere arbeider i Norge. (Vosotros trabajais en Noruega.)
De kommer hjemme i morgen. (Ellos vuelven a casa mañana.)

Jeg spiser ikke poteter. (Yo no como patatas.)
Du leser 
ikke ei bok. (Tu no lees un libro.)
Hun
ikke kjøpe ei ny bukse. (Ella no tiene que comprar un nuevo pantalón.)
Vi liker
ikke å spille sammen. (No nos gusta jugar juntos.)
Dere arbeider
ikke i Norge. (Vosotros no trabajais en Noruega.)
De kommer
ikke
hjemme i morgen. (Ellos no vuelven a casa mañana.)

 

terre jord iour
ciel himmel 'himèl
eau vann van'
feu brann bran'
homme mann man'
femme kvinne kviné
manger spise spise
boire drikke drik-ke
grand stor stour
petit liten liteun
nuit natt natte
jour dag day

Norge / Noreg (Norvège)
si / seia (dire)
jeg / eg (je)
hva / kva (quoi)
eie / eige (posséder)
uke / veke (semaine)

ikke / ikkje (ne…pas)

kjærlighet / kjærleik (amour)

 En dag…un jour
Et vindu…une fenêtre
Ei hytte…un chalet  

  Ja, nei : oui, non
Hei : salut
God dag : bonjour
God kveld : bonsoir
Ha det bra : au revoir
Takk : merci
Mange takk : merci beaucoup
Vennligst : s'il vous plaît
Vaer så god : tenez, voici, de rien, je vous en prie, s'il vous plaît, il n'y a pas de quoi
Vi sees : on se voit bientôt
Vi snakkes : on se parle bientôt
Jeg forstår ikke : je ne comprends pas
Jeg vet ikke : je ne sais pas
Ha : avoir
Være : être

jeg = Je

du = tu

han = il

hun = elle

den et det = il (forme neutre comme "il pleut" ; le choix entre "den" et "det" dépend du genre du nom : "den" pour le genre commun {masculin + féminin} et "det" pour le neutre.)

vi = nous

dere = vous (pluriel) > il n'existe pas de forme de politesse : tout le monde se tutoie.

de (prononcé di) = ils, elles

LA CONJUGACION DEL VERBO EN PRESENTE Y EN EL RESTO DE LOS TIEMPO VERBALES EN
NORUEGO PARA TODAS LAS PERSONAS ES LA MISMA
EN EL EJEMPLO QUE TU PREGUNTAS EL PRSENTE ES "ER"

JEG ER
DU ER
HAN ER
HUN ER
DEN ER
DET ER
VI ER
DERE ER
DE ER

Los sustantivos aparecen en la forma indefinida singular, sin el artículo. Ejemplos:

Ingles: house, boy, girl, tree, chair.
Español: casa, hijo, hija, árbol, silla.
Noruego: hus, gutt, jente, tre, stol.

Los verbos aparecen en el infinitivo, sin los prefijos "to" (en Ingles) y "å" (en Noruego). Ejemplos:

Ingles: go, eat, jump, run, drink.
Español: ir, comer, saltar, correr, beber.
Noruego: gå, spise, hoppe, løpe, drikke

Los adjetivos parecen en el masculino en noruego y español. Ejemplos:

Ingles: big, small, blue, rich.
Español: grande, pequeño, azul, rico.
Noruego: stor, liten, blå, rik

Yes = Ja
No = Nei
Thank you = Takk
Thank you very much = Tusen takk
You're welcome = Vær så god
Please = Vær så snill
Excuse me = Unnskyld meg
Hello = Hallo
Goodbye = Ha det
I do not understand = Jeg forstår ikke
How do you say this in Norwegian? = Hvordan sier man dette på norsk

Where is ...? = Hvor er ...?
How much is the fare? = Hvor mye koster billetten?
One ticket to ..., please. = En billett til ..., takk.
Train = Tog
Bus = Buss
Subway, Underground = T-bane
Airport = Flyplass
Train station = Jernbanestasjon
Bus station = Busstasjon
Are there any vacancies for tonight? = Er det noe ledig for i natt?
No vacancies = Alt opptatt

How much does this cost? = Hvor mye koster dette?
What is this? = Hva er dette?
I'll buy it. = Jeg kjøper det.
I would like to buy ... = Jeg vil gjerne ha ...
Do you have ... = Har du ...
Do you accept credit cards? = Tar dere kredittkort?

Tourist Information = Turistinformasjon
Museum = Museum
Bank = Bank
Police station = Politistasjon
Hospital = Sykehus
Store, Shop = Butikk
Restaurant = Restaurant
Church = Kirke
Restrooms = Toalett

one = en
two = to
three = tre
four = fire
five = fem
six = seks
seven = sju
eight = åtte
nine = ni
ten = ti

Day = Dag
Week = Uke
Month = Måned
Year = År
Monday = mandag
Tuesday = tirsdag
Wednesday = onsdag
Thursday = torsdag
Friday = fredag
Saturday = lørdag
Sunday = søndag
Today = I dag
Yesterday = I går
Tomorrow = I morgen

goscandinavia

Hello - Goddog

Goodbye - Ha det

Yes - Ja (yah)

No - Nei

Please -Vær så snill (Vahr saw snill)

That’s fine/You’re welcome - Ingen årsak

Excuse me/Sorry - Unnskyld

Do you speak English? - Snakker du engelsk?

What’s your name? - Hva heter du?

My name is…- Jeg heter

boat - båten

ferry terminal - ferjeleiet

city bus - bussen

intercity bus - linjebussen

bus stop - bussholdenplass

train - toget

train station - jernbanestasjon

tram - trikken

tram stop - trikkholdenplass one way ticket - enkeltbillett return ticket - tur-retur timetable - ruteplan

Entrance - Inngang Exit - Utgang Open - Opiö Closed - Stengt Prohibited - Forbudt Information - Opplysninger Police Station - Politistasjon Toilets -Toaletter Men - Herrer Women - Damer

Norwegian pronunciation is much more regular than English pronunciation. In addition, there is much more agreement between the spelling of Norwegian words and their pronunciation. Therefore, after a bit of study of the Norwegian phonemes and their sounds, it should be relatively easy to manage the pronunciation of most Norwegian words.

 

Kommune

Each fylke again is divided into kommunes. Presently there are 448 kommunes in the whole of Norway. There are 26 kommunes in Sogn og Fjordane fylke. Each kommune has a mayor and a local government.

Bygd

This is the word for a social unit, more like a village or community. There may be several 'bygds' within a kommune.

Husmann

A man who lived in a cottage on a gard (farm), at a site called a 'husmannsplass', or just 'plass'. Usually the husmann had some petty gard land of his own. He had specific labor duties on the gard. There were many husmannsplasses in Sogn og Fjordane.

Bygdebok

A book written about the history of a specific kommune or community (bygd). Often containing genealogical information and general information about gards.

Bygdelag

A member society having roots to a specific community, kommune or local district. 'Sognalaget', 'Sunnfjordlaget' and 'Nordfjordlaget' are such bygdelags in the USA.

Støl

A mountain croft used by the farmers in the summer. Also called 'sæter'.

Prestegjeld and sokn

Prestegjeld is an administrative church district. Genealogists will know that Sogn og Fjordane was divided into prestegjelds, each with a parson writing the church records so important for family research. The borders of the prestegjelds have changed through the times. A prestegjeld is again divided into 'sokns'. A sokn being a church and its congregation. Several churches and congregations then may constitute a prestegjeld (parish).

Gard

The gard (farm) was the basic unit of the old Norwegian society. We can define a gard as a geographical unit where one or several families lived. Most of the people also had their work at the gard where they lived. For Americans searching family in Sogn og Fjordane (and generally in Norway), the use of gard names as family names may cause problems.

Up to around 1890 the gard names were not only family names, but more often they were used as addresses. If for instance a boy was baptized Ole and the name of the father was Anders, he became Ole Andersson (son of Anders). A girl baptized Anne with a father named Anders, became Anne Andersdotter (daughter of Anders). If the parents of Ole, at the time of Ole's birth, lived at the gard Hovland, Ole would be known as Ole Andersson Hovland. Hovland denoting the place (gard) where Ole lived. If Ole later on moved and settled at another gard, for instance at Moen, he would be known as Ole Andersson Moen. Moen then becoming his new family name and address. In this way a person could change his address (and family name) many times during a lifetime.

This practice is often bewildering for Americans searching family in Norway, having a specific gard name as a starting point for the research. When the parson or the harbor authorities in Norway wrote down the name of an emigrant, they mostly included the gard name (address) at the time of departure. A person living most of his life at a gard called Hovland, but living at the time of emigration at the gard Moen, would have been put down in the church records as leaving from Moen. A problem may occur when the immigrant coming to America took another gard name as family name than shown in the passenger lists. A person emigrating as a Natvik (gard in Årdal) might in America become an Offerdal (another gard name in Årdal). This change could depend on the time a person had lived on a gard, or he might choose as his permanent family name in America the name of the gard he was born a

aar year (archaic for "år")

absolvere to give absolution

absolusjon absolution (religious)

adel nobility

adelig noble

adelsmann nobleman

adlet to be raised to the nobility

adoptere to adopt

adresse address

advare to caution

advokat lawyer, solicitor (UK)

af  of/by/at/from (archaic)

aften evening

afgange deceased (archaic)

agent sales agent, sales representative for a company

agentur sales agency

agronom graduate of an agricultural college

ald.  abbreviation for "alder" - age

alder age

alderdom old age

alderdomssvakhet  weakness of old age

aldri never

alle all

allmenning forest or grazing land that several farms have the right to 

access and use.  The land may be public or privately owned.

alltid always

alter alter

altergang holy communion

almisse charity

amanuens assistant

amme to nurse

amt administrative district/county.  (archaic) Since 1918 the 

word "fylke" has been used.

amtmann highest ranking administrator in an "amt" (county) (archaic)

anden second (archaic) 

andre 1) second, 2) other

ane/aner ancestor/ancestors

anetavle table of ancestors/family tree

anfall seizure

ankomst arrival

anmerkning remark, note

annen gang second time

anno (Latin) year 

annonsere announse, publish

antall number, count

apostelgods land that originally belonged to the Apostel church in Bergen 

and leased out to farmers 

apotek pharmacy

apoteker pharmacist

arbeide work

arbeider worker

arkitekt architect

arkiv archive

arm 1) poor, 2) arm 

armod poverty, poverty-stricken

arv inheritance

arveavgift inheritance tax

arvegods hereditary estate, heirloom

arvejord inherited land

arvelodd heir's share in a probate estate

arveløs disinherited, without rights of inheritance

arvesak probate proceeding

arveskifte distribution of probate estate

arveskatt inheritance tax

arvestykke heirloom

arving heir

arvtagere heirs

assessor assistant judge (archaic)

at that

att (nn) again

atten eighteen

attende 1) back, 2) eighteenth

attest certificate, testimonial

audn/audne abandoned farm (frequently used as name of a farm that was

abandoned during the Black Death)

auk.  abbreviation for "auksjon"  

auksjon auction

auksjonsprotokoll auction records

av of, by, at, from

avdeling part, division, department

avdelingssjef department manager

avdød deceased

avgang 1) death, demise, 2) departure

avgift duty, fee

avgå retire

avhandling thesis, dissertation

avkom offspring, issue

avling harvest

avmønstre to sign off (maritime use)

avsked, få be discharged

avsked, ta retire

avskjed i nåde retire

avtale agreement

B

b.  abbreviation for "barn" - children

bg.  abbreviation for "bondegods" - land owned by the farmers themselves, 

not by the king or the church

Bg./Ber.  abbreviation for "Bergen" - city on the southwest coast of Norway

br.  abbreviation for "bruk" - farm. (Note: Norwegian farms were usually 

subdivided over the centuries into smaller "bruk". Each of these "bruk" were 

numbered 1, 2, 3, 4, etc. Many "bruk" were only about 5 to 15 acres in size)

br.  abbreviation for "bruker" (also spelled "brukar")  - farmer

br. heile g.  abbreviation for "bruker heile gården" - used the whole farm 

bs.  abbreviation for "busett" - settled, residing in

baaret carried (archaic)

bage bake (archaic)

bager baker (archaic)

bagermester master baker (master in the bakers guild) (archaic)

bake bake

baker baker

bakermester master baker (master in the bakers guild)

bakke hill

bank bank

banksjef bank manager

bankfunksjonær bank clerk

bannlyse excommunicate

bar carried

bar barnet held child at baptism

bare only

bark bark/barque (type of vessel)

barn child/children

barn u.e. ("uekte") illegitimate child, child born out of wedlock

barna children

barndom childhood

barnesykdom childhood disease

barneårene childhood

barnebarn grandchild/grandchildren

barnebarnsbarn great-grandchild

barnlaus (nn) childless

barnløs childless

barnseng (dø i)  (die in) childbirth

barsel confined to bed

barselfeber puerperal fever, child-bed fever

barskog coniferous forest (fir and spruce) 

be pray

bebodde inhabited

beboer occupant, resident

bededag prayer day

bedrive hor commit adultery

befolkning population

begavet gifted

begge both

begivenhet occurrence, event

begrave bury

begravelse burial

begravet buried

behandle handle, treat, manage

bemerkning remark

ben 1) leg, 2) bone

benekte deny

benåde pardon

besetning livestock, crew

besittelse possession

beskrivelse description

beslekted related 

bestefar grandfather

besteforeldre grandparents

bestemor grandmother

besøk visit

besøkende visitor

betale pay

betalte paid

betjent servant

bevilge grant, permission

bevilgning grant, permission

bevis proof

bg.  abbreviation for "bondegods" 

bibliotek library

bibliotekar librarian

bind volume

biologisk (far, sønn, etc.)  blood-, biological father, son, etc.

biografi biography

biografisk biographical

bisette read the funeral sermon

bisettelse funeral service

biskop bishop

bispedømme diocese

blandkorn mixture of two types of grain, usually oats and barley 

blei (nn) became

bli  become

blikkenslager tinsmith

blind blind

blod blood

blodgang dysentary

blodskam incest

bo 1) probate estate, 2) in placenames it means farm, 3) to live at

boede lived, resided (archaic)

bodde lived, resided 

bodelning distribution of probate estate

bok book

bokbinder bookbinder

bokhandler bookseller

bokstav letter in the alphabet

bolig residence, domicile

bonde farmer

bondegods land owned by the farmers themselves, not by the king or 

the church

bopel residence, domicile

bopæl residence, domicile (archaic)

borger resident of a city (from German "burgher") who had permission to 

engage in a profession or trade

borgerbok listing of all persons in a city who had permission to engage in 

a profession or trade.  See "borger"

borgerlig ekteskap civil marriage

borgermester mayor

borgerskap citizenship

born (nn) child

bosatt to live

bosette seg to settle

bosted place of residence

bot fine

brann fire

brannmann  fireman

brannmester fire company officer

braut broke

brev letter, correspondence

bro bridge

broder brother (archaic)

brodersøn brother's son (archaic)

bror brother

brordatter brother's daughter

brorsønn brother's sønn

brud bride

brudgom bridegroom

brudesvenn sponsor of bride

br. abbreviation for "bruk"

bruk farm

brukar (nn) 1) tiller, tenant farmer, 2) user of a farm 

bruker 1) tiller, tenant farmer, 2) user of a farm

bruket the farm

bruksnummer farm number

brygger brewer

bryggeri brewery

bryllup wedding

brødre brothers

budeie milkmaid

bukk male goats

bukker male goats

bukse pants

bunad Norwegian national costume

bur 1) lives (nn), 2) cage

bumerke branding mark, branding iron

busett settled, residing in

buskap live stock

butikk shop/store

by town/city

bygd small rural village or community

bygdebok Norwegian local history book with genealogy information

bygg barley

bygge to build 

bygget buildt

bygning building

bygsla leased land

bygsle to lease land 

bygslet leased land

bygsel agreement for leasing land

byrå department

bødker cooper, barrel maker

børn children (archaic)

bøtelagt to have been fined

bære to carry

båd boat (archaic)

båret carried

båt boat, ship

C

circa approximately

civilstand marital status (archaic)

confirmerede confirmed (archaic)

copulerede married (archaic)


D

d. abbreviation for "døde" - died

d.e. abbreviation for "den eldre" - the older 

d.y. abbreviation for "den yngre" - the younger

d.s.s. abbreviation for "det samme som" -- the same as 

dl. abbreviation for "dalar" - old currency

da then, when

daab baptism (archaic. see dåp)

daap baptism (archaic. see dåp)

dag day

dagen før the day before

dagarbeider day laborer

dagsarbeider day laborer

dal valley

dalar old currency

dampskib steamship (archaic)

dannekvinde gentlewoman

dannemand gentleman

dansk Danish

datere to date

dato date

datter daughter

datterdatter grandaughter (daughter's daughter)

dattersønn grandson (daughter's son)

datum (Latin) date

de they, those, the

degn parish clerk

deira (nn) their

dele partion, divide

deling partitioning, dividing

delt partitioned/divided

delvis partially

dem them, they

den the, it, that

denne this

der there

deres their

derfor therefor

det it, the, that

difteri diphtheria

dimmitert discharged from military service

din yours

direktør manager, director

disse these

distrikt district

distriktsjef district manager

diverse various, miscellaneous

docent reader (UK), associate professor (US)

doktor medical doctor

dokument document

dom judgment

domkirke cathedral

dommer judge

domprost cathedral dean

domstol court of law

dotter (nn) daughter 

dra 1) to travel, 2)to pull 

dragon dragoon, light infantryman

dreng 1) young male servant, 2) boy

drengebarn male child

drev ran, operated

drive run, operate

drukne drown

druknet drowned

dydig virtuous

dyr 1) animal, 2) expensive

dyrlege veterinarian

dø to die

dø ut die out

døde died

døde etter died after

døde før died before

dødfødt stillborn

dødsbo estate of a deceased person

dødsdato date of death

dødsfall death

dødsår year of death

døgn day (24 hour period of time)

dømt sentenced (judicial)

døbe baptise (archaic)

døbenavn christian name (archaic)

døbt baptized (archaic)

døpe baptise

døpenavn christian name

døpt baptized, named

døtre daughters

døv deaf

døvstum deaf and dumb

døyde (nn) died

døype (nn) baptize

dåp baptism

dåpsattest certificate of baptism

dåpsdag baptismal day


 

El Noruego en general es bastante fácil de pronunciar, ya que usualmente se habla como se escribe. Hay algunas reglas que seguir y algunos sonidos especiales a los que hay que acostumbrarse pero cuando se domina esto, el noruego es bastante fácil.

Letra Pronunciación Ejemplo
A a "Ah" fabel (fabel) fábula
B b "Beh" kabaret (cabaret) cabaret
C c "Ce" cellofan (celofan) celofán
D d "De" ide (ide) idea
E e "E" bie (bie') abeja
F f "Ef" befolkning (befollkning) población
G g "Gue" daglig (daiglig) diariamente
H h "Jo" hai (jai) tiburón
I i "I" idiot (idiot) idiota
J j "Yod" ja (ya) si
K k "ko" ku (ku) vaca
L l "El" lang (lang) largo
M m "Em" motor (motor) motor
N n "En" ny (nii) nuevo
O o "O" ord (ord) palabra
P p "Pe" pasient (pasient) pasiente
Q q "Qu" quiz (Kuitz) quiz
R r "Ar" ravn (rav'n) cuervo
S s "Es" sitron (sitron) limón
T t "Te" takk (tak) gracias
U u "U" ulve (ulve) lobo
V v "Veh" vinne (vin'ne) ganar ()
W w "Dobbeltveh" warsawa (vharsavha) Varsovia
X x "Eks" xylofon (xylofon) xilófono
Y y "II'" lyd (liid) sonido
Z z "Tset" zoologi (zoologui) zoología
Æ æ "A" æra (ehra) era -época-
Ø ø "Eh-" ø (o(u)h ruina)
Å å "O(u)h" ånd (ohnd) espíritu

La Å no tiene un sonido correspondiente en el español, suena muy similar a la Ü alemana o al diptongo aw en el inglés. Se pronuncia colocando la boca como para pronunciar una "U" pero pronunciando una "O" relajada al final.

VOCALES

Existen ocho vocales en el idioma Noruego. a, e, i, o, u, æ, ø, å. Éstas son sonidos puros como en el francés o el español y no diptóngos como en el ingés.

Las vocales pueden ser largas o cortas, y como regla general las vocales son largas en sílabas abiertas como en si (decir) o cuando están seguidas de una sola consonante como en der (ahí).

Las vocales son cortas antes de una consonante doble como en takk

hat

odio

 

hatt

sombrero

dit

ahí

 

ditt

tuyo

Hay algunas exepciones, las palabras en noruego no pueden terminar con doble m así que hay palabras cuya vocal es corta así tenga después una sola consonante como: rom (cuarto) y hjem (casa/hogar)

Las vocales también se dividen en dos grupos: a, o, u y å son vocales fuertes. y e, i, y, æ y ø son vocales débiles. Esta destinción es importante en palabras que empiezan con g o k.

Vocal</th Ejemplo
a corta hatt sombrero
a larga far padre
e corta gress pasto
e larga sted lugar
i corta mil milla
i larga min mi
o corta sock media
o larga bok libro
u corta full lleno
u larga hus casa
y kyss beso
æ være ser/estar
ø dør puerta
å corta år año
å larga åtte ocho

DIPTÓNGOS

Existen 3 Importantes diptongos en noruego:

ei, au, pronunciados tal y como se leerían en español y øy, que no es pronunciado "Oi", se debe pronunciar cada sonido por aparte... primero ø y luego y.CONSONANTES

Letra Pronunciación Ejemplo
b como la b en español bok libro
c Usada solo en las palabras extranjeras, usaada como s después de las vocales suaves y como k frente a las fuertes centimeter centímetro, camping camping
d como la d española dame dama
f como la f española fem cinco
g como la g española frente a vocales fuertes o consonantes, o como la y frente a vocales suaves gris cerdo, gi dar
h como la j han él
j como la y ja si
k k frente a vocales fuertes y j frente a vocales suves klær ropa, kyss beso
l como la l liv vida
m como la m mor madre
n como la n ny nuevo
p como la p pen bonita
q como la q, usada solo en palabras extranjeras  
r en algunas partes de Noruega pronunciada como "ere" y no como "erre" reise viajar
s como la s y como "ch" antes de l se ver, sla hit
t como la t tog tren
v v labidental vil sera
w como v, usada solo en palabras extranjeras WC baño
x como s, usada solo en palabras extranjeras xylofon xilófono
z como s o ts zoo zoológico

Combinaciones de consonantes

ng como en el español ring ring
gn la g se pronuncia suave y nasalmente regn lluvia
sk se convierte en "ch" antes de las vocales suaves skitt suciedad
skj como "ch" skjorte camiseta
sj como "ch" sjakal chacal
rs algunas veces como "ch" norsk noruego

ACENTO

Una peculiaridad del Noruego y el sueco es la existencia de 2 tipos de melodía al hablar. Esto le da a estos idiomas un sonido como "cantado", existen 2 "tonos": el tono simple y el tono doble.

El tono simple es usado en palabras con una sola sílaba y para palabras más largas que terminen en: -en, -el o -er. Empieza suave y se aumenta el tono hacia el final de la palabra.

pen

bonita

vakker

hermoso

El tono doble es usalmente encontrado en palabras con dos o más sílabas. Empieza la palabra en un tono más alto que el "tono simple" luego baja el tono de pronunciación y termina más alto que el tono inicial.

pike

chica

deilig

delicioso

Algunas palabras toman un significado diferente cuando cambia el tono

Tono Simple

 

Tono Doble

 

hender

manos

hender

sucede

ånden

el espíritu

ånden

el aliento

En esencia el tono simple es un incremento gradual en el curso de una palabra. El tono doble tiene en general un incremento parecido, pero hay una pequeña baja en el tono después del principio de la palabra.

Obtenido de "http://es.wikibooks.org/wiki/Noruego/Pronunciaci%C3%B3n"

Son masculinas todas la palabras que terminan en: -dom, -else, -er, -esse, -het, -i, -ikk, -isme, -ist, -nad, -ning, -sjon, -ur.
Por ejemplo las palabras "ung
dom" (juventud), "overraskelse" (sorpresa), "hammer" (martilllo), "interesse" (interés), "kjærlighet" (amor), "teori" (teoria), "teknikk" (técnica),  "realisme" (realismo), "nudist" (nudista), "søknad" (solicitud), "bygning" (edificio), "stasjon" (estación), "kultur" (cultura) son todas masculinas.

Son femeninas las palabras que terminan en:
-ing, -inne.
Por ejemplo "kjør
ing" (conducción), "lærerinne" (profesora) son femeninas.

Son neutras las palabras que terminan en:
-al, -ek, -eri, -em, -gram, -iv, -krati.
Por ejemplo "kvart
al" (cuartal), "bibliotek" (biblioteca), "bakeri" (panadería), "system" (sistema), "kilogram" (kilogramo), "lokomotiv" (locomotora), "demokrati" (democracia) son todas neutras.

Es necesario recordar que estas "normas" son ayudas. Existen excepciones. Por ejemplo la palabra "festiv
al" termina en -al y debería ser neutra, no obstante "festival" es una palabra masculina. "skjerm" también es otro ejemplo. Según la ayuda debería ser neutral (acaba en -em), pero es masculina.

La composición
En noruego se pueden construir palabras por composición: se unen dos palabras palabras para generar una nueva. Entre las palabras combinadas puede ponerse una "s" como en "fødselsdag" (día de nacimiento: cumpleaños) o no puede no ponerse nada como en  "dataskjerm" (pantalla de ordenador). El artículo de estas palabras compuestas es el de la última palabra que la compone, es decir, "
-dag" en "fødselsdag" (por lo tanto es una palabra masculina) y "-skjerm" en "dataskjerm" (por lo tanto es una palabra masculina).

Pronombres personales
Son aquellos que sustituyen al nombre en la frase. A continuación la tabla de los pronombres personales cuando estos actúan como sujeto de la oración.

noruego español
jeg yo
du tu
han/hun
den/det
él/ella
él/ella (para cosas)
vi nosotros/nosotras
dere vosotros/vosotras
de ellos/ellas


Puede apreciarse cómo en la tercera persona del singular existen varias formas. La forma "Han/Hun" se utiliza cuando el pronombre sustituye a una persona, mientras que las formas "Den/Det" se usan cuando el pronombre sustituye un objeto. Por ejemplo: "Jenten spiser poteter" , El nombre "Jenten" (la chica) podría ser sustituido por "hun" (ella), pero no podría ser sustituido por "den".
"Den" es el pronombre que sustituye objetos cuando estos son masculinos o femeninos. En caso de que el objeto sea neutro deberá usarse "det". Por ejemplo:
"Bilen er rød" -> "Den er rød". Mientras que "Huset er hvitt" -> "Det er hvitt".

En caso de que el pronombre no sea el sujeto de la oración, es decir, en caso de que el pronombre sea un objeto o complemento (tanto directo como indirecto) del verbo, la lista es la siguiente
:

noruego español
meg me, conmigo
deg te, contigo
han/ham
henne
den/det
Le, consigo
La, consigo
(cosas)
oss nosotros/nosotras/nos
dere vosotros/vosotras/os
dem les/las/se


Por ejemplo:
"Vil du komme med meg?", "¿Quieres venir conmigo?"
"Jeg spiler med ham/han", "Juego con él".
"Jeg spiler med henne", "Juego con ella".
 Tanto la forma "ham" como "han" están aceptadas. "Ham" es la forma antigua, en la actualidad parece que se usa más la forma "han". 
"Hun spiser i dag med oss", "Ella come hoy con nosotros".

Únicamente falta la forma de educación "usted". Como aclaración decir que hay partes de sudamérica en las que  se usa "usted" como 2ª persona del singular. No estoy haciendo referencia a ese "usted". De todas maneras la forma de educación no es importante ya que en noruego no se gasta en absoluto. Lo voy a poner como curiosidad: "Vil De spise mer?" "¿Quiere (usted) comer más?". Se ve que el verbo se deja en su forma infinitiva y que el pronombre que se usa es "De" (mayúscula).


Pronombres posesivos
Son aquellos que inican la posesión de algo, es decir, a quién pertenece algo en concreto, por ejemplo "el coche es mío". Ya se sabe de quién es :-)

noruego español
min (m), mi (f), mitt (n), mine (pl) mío, míos
din (m), di (f), ditt (n), dine (pl) tuyo, tuyos
hans/hennes suyo, suyos
vår (m/f), vårt (n), våre (pl) nuestro, nuestros
deres vuestro, vuestros
deres suyo, suyos


A simple vista puede observarse la que es la mayor diferencia con el español: Los pronombres posesivos en noruego se declinan. Dependiendo del género del sustantivo al que hagan referencia deberá usarse una forma u otra. Por ejemplo:
"Det er bilen min." - "Este es mi coche."
"Det er boka mi." - "Este es mi libro."
"Det er huset mitt." - "Esta es mi casa.".
"Det er koffertene mine" - "Estas son mis maletas."
"Naboene våre er hyggelige." - "Nuestros vecinos son simpáticos."

Puede observarse que el orden en la frase de dichos pronombres es distinto al español. Es noruego es habitual que el posesivo vaya detrás del sustantivo y que el sustantivo vaya en su forma definida. Se puede poner el pronombre posesivo delante del sustantivo cuando se quiera enfatizar el pronombre. Por ejemplo:
"Ese es MI coche." - "Det er min bil."

Hay que destacar que en caso de que el pronombre posesivo preceda al sustantivo, éste debe aparecer en su forma indeterminada.


Pronombres demostrativos
Estos son los pronombres demostrativos en noruego:

  este ese/aquel
masculino denne den
femenino denne den
neutro dette det
plural disse de


Hay que comentar que en noruego los pronombres demostrativos y los adjetivos demostrativos son iguales. En español se distinguen mediante la tílde. Así pues la lista anterior es igual de válida para los adjetivos demostrativos noruegos.
Un par de ejemplos:

Jeg liker denne boka her. - Me gusta este libro.
Jeg liker denne, men ikke den. - Me gusta eso, pero no aquello.
Jeg bor i dette huset, ikke i det der borte. - Vivo en esta casa, no es esa de allí.

En español los adjetivos demostrativos (este, ese, aquel) indican también la proximidad del objeto referido con respecto del hablante. Así pues "Este coche" está más cerca que "ese coche" y éste a su vez más cerca que "aquel coche". En noruego los demostrativos no conllevan una referencia a la distancia. Es necesario ponerla explícitamente con adverbios.

Sólo queda recordar que el uso de los pronombres demostrativos conlleva que el sustantivo vaya en su forma determinada, como se explica en la sección de
reglas.


Pronombres relativos
En noruego existe un pronombre relativo y agrupa a todos los pronombres relativos del español: que, quien... Si bien no es el único, como ya veremos, aunque sí el más importante de todos, debido a que es, con diferencia, el más usado de todos.
Dicho pronombre es "som". Por ejemplo:
Den boken som jeg har lest er god. - El libro que he leído es bueno.
Du som snakker der, komm her. - Tu, el que habla, ven aquí.
Den som ler sist, ler best. - Quién ríe el último, ríe mejor.

Este pronombre puede ser omitido si no es el sujeto de la frase. En caso de que sea el sujeto, debe aparecer obligatoriamente. Un ejemplo:

Boka som jeg har lest, er interessant.
Boka jeg har lest, er interessant.
Como el pronombre "som" tiene la función de un complemento (complemento directo, en este caso) puede ser omitido en la frase.

Jeg har lest en bok,
som er interessant.
En este caso "som" sustituye a "bok" en la segunda frase. Tiene la función de sujeto y por ello no puede ser omitido.

Existen "combinaciones" de som. Las combinaciones son "den som", "det som" y "de som", que literalmente significan "el que" (o "la que"), "lo que" y "los que" y se utilizan exactamente igual que en español. Por ejemplo:
De som ikke vil høre eter, kan gå ut. - Los que no quieran atender, pueden salir fuera.
Det som jeg vil er å drikke vann. - Lo que quiero es beber agua.

Esta última frase podría escribirse usando otro pronombre relativo, "hva" , pero que se usa mucho menos y ,hasta donde se, siempre puede ser sustituido por "som".
Hva jeg vil er å drikke vann. - Lo que quiero es beber agua.

En español existen los pronombres "quien", "que","cual". Si bien estos suelen
pronombres interrogativos y se verán en su apartado correspondiente como tales, también pueden aparecer como pronombres relativos. Estos pronombres son "hvem", "hva" y "hvilken". Según la norma, cuando estos pronombres aparezcan en una frase subordinada siendo el sujeto, deben aparecer acompañados por "som". Ejemplo:
Jeg vet hvem som kommer i dag. - Sé quién viene hoy.
Jeg vet ikke hva som er der. - No sé qué hay ahí.

Pronombres reflexivos
Los pronombres reflexivos son aquellos que muestran que la acción que realiza el sujeto recae sobre el mismo sujeto. En un ejemplo se verá esto mucho más claro.
Yo puedo, por ejemplo, lavar un plato. Yo lavo un plato. La acción (lavar) del sujeto (yo) recae sobre un objeto (plato). Sin embargo, la acción también puede recaer sobre el sujeto (yo). Yo me lavo.
Así pues tenemos que los pronombres reflexivos en noruego son:

noruego español
meg me
deg te
seg se
oss nos
dere os
seg se


Y se usan igual que los pronombres reflexivos españoles. Por ejemplo:
Yo me levanto. - Jeg reiser meg.
Tu te levantas. - Du reiser deg.
Ella se levanta. - Hun reiser seg.
Nosotros nos levantamos. - Vi reiser oss.
Vosotros os levantais. - Dere reiser dere.
Ellos se levantan. - De reiser seg.

El único problema es que no todos los verbos reflexivos del español son verbos reflexivos en noruego, así que hay que tener un poco de cuidado.

Pronombres interrogativos
Son aquellos que indican que se está haciendo una pregunta. "Quién", "qué", "cuál" sería su equivalente en español.
 

  • Hvem - quién. "Hvem er du?", "¿Quién eres tú?"

  • Hva - puede significar "qué" (Hva gjør du?, ¿Qué haces?) y puede significar "cómo" si va acompañado de verbos como å hete (llamar), å kalle (denominar) (Hva heter du?, ¿Cómo te llamas?). Si no es con estos verbos "hva" significa "qué". Para preguntar "cómo" habría que usar "hvordan" (Hvordan vil du gjøre det?, ¿Cómo quieres hacerlo?)

  • Hvilken - significa "qué"- "cuál" (Hvilken liker du best? , ¿Cuál te gusta más?) (Hvilken Film vil du se?, ¿Qué película quieres ver?)

Frases hechas o expresiones

http://www.espanorsk.com/index.php?idioma=espanyol&menu=1

det er det samme es lo mismo
å få mistanke empezar a sospechar
det gjør ikke noe no importa